Noen tenker kanskje at det er veldig dyrt å gå på folkehøyskole, og er ikke klar over at man kan få lån og stipend. Hva det koster å gå på folkehøyskole, vil variere fra skole til skole, og fra linje til linje. Noen linjer er dyrere enn andre på grunn av materialbruk, reiser og lignende.
Når man går på folkehøyskole, kan man søke lån og stipend fra Statens Lånekasse. Lånesummen prisjusteres vanligvis fra år til år. Skoleåret 2026-27 kan du få inntil 154 880 kr i støtte. Dagens folkehøyskoleelever vil få 40% av lånet omgjort til stipend når de får godkjent året ditt på folkehøyskolen.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er det foreslått et kutt i stipendandelen for folkehøyskoleelever fra 40% til 15%. De politiske partiene Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har lagt frem sine alternative statsbudsjett. Samtlige vil beholde dagens stipendandel til folkehøyskoleelever på 40%. Vi krysser fingrene for det endelige statsbudsjettet og holder dette blogginnlegget oppdatert underveis.
Lånekassen utbetaler lån hver måned, og folkehøyskolen fakturerer for skolepenger hver måned. Hos oss vil studielån og stipend dekke nesten hele beløpet du betaler til skolen. I tillegg er det lurt å beregne noe penger til fritid og lommepenger.
Lommepenger kommer godt med på en folkehøyskole. Det er viktig å huske på at man trenger penger til hjemreise i ferier, vaskepulver til klesvask, turer til Rema 1000 (som ligger fem minutter unna skolen), toalettsaker, hobbyutstyr og lege/apotek.
Skolepengene man betaler inn dekker det aller meste man trenger i hverdagen. Et sted å bo i 10 måneder, eget bad på rommet, fire måltider om dagen i ukedager, tre måltider i helg, bruk av vaskemaskin og tørketrommel, tilgang til verksted, makerspace, undervisning, kurs, linjetur, fellestur og opplevelser du kanskje ikke får noen andre steder.
Det er lurt å være ute i god tid med å søke om lån! Se mer informasjon på Lånekassen sine sider.
Se hva de forskjellige linjene på Skap Kreativ Folkehøyskole koster
